Integrasjon av helsetjenester: åtte teser om samhandling i en funksjonelt differensiert helsetjeneste

Abstract

Å styrke samhandling i helsetjenesten er et sentralt politisk og faglig mål. Politiske målsettinger er gjerne også utgangspunktet for studier og analyser av samhandling på bekostning av mer teoretisk funderte perspektiver. Denne artikkelen søker å bøte på teoriunderskuddet i forskningsfeltet ved å presentere et teoretisk perspektiv på samhandling og integrasjon i helsetjenesten. Mer spesifikt spør vi hva som er forutsetningene for samhandling i helsetjenesten, og hvordan samhandling kan skape sosial integrasjon. Inspirert av Luhmanns teori om sosiale systemer og nyere skandinavisk systemteori presenterer vi åtte teser om samhandling i det vi beskriver som en funksjonelt differensiert helsetjeneste. Gjennom de åtte tesene diskuterer vi hvordan strukturelle forhold ved norsk helsetjeneste påvirker mulighetene for samhandling, hvordan vi kan forstå samhandling som sosialt fenomen, og hvordan samhandling kan skape sosial integrasjon. Tesene utgjør en samlet argumentasjonsrekke som belyser sentrale spenninger og paradokser i helsetjenestens organisering. Gjennom begreper som polyfoni, lukkethet, kompleksitet og konflikt utfordrer vi i artikkelen også den normative retorikken i den helsepolitiske samhandlingsambisjonen – en retorikk vi mener vanskeliggjør målet om bedre samhandling og integrasjon.

Topics & Concepts